Her er Andrea sin første biltur, ej var utrulig skeptisk. Synst ho satt so rart i stolen, og det såg rett og slett veldig ubehagelig ut. Men ho grein i hvert fall ikkje so det gjekk nok bedre enn den bekymra mora trudde.
eit meir eller mindre bevisst smil.
"Kjære Gud jeg har det godt, takk for alt som jeg har fått. Du er god, du holder av meg, kjære Gud gå aldri fra meg, pass på liten og på stor, Gud bevare far og mor, og alle barn på jord."
Ej skjønna ka du meina Barbro! Va utruli lite komfortabel med bilturen heimjen fra sykehuset.. Verst va no det at han sat bakovervendt so oss ikkje såg na liksom.. tru ej stoppa ørten gonga for å sjå om an pusta, hehehe...
Utrulig nydelig der ho ligge i vogga:) Huska godt følelsen fra vår første biltur også. Ej sat bake i holdt i han i alle svinga og hompa. Rart kor fort tida går!
2 kommentarer:
Ej skjønna ka du meina Barbro! Va utruli lite komfortabel med bilturen heimjen fra sykehuset.. Verst va no det at han sat bakovervendt so oss ikkje såg na liksom.. tru ej stoppa ørten gonga for å sjå om an pusta, hehehe...
Utrulig nydelig der ho ligge i vogga:) Huska godt følelsen fra vår første biltur også. Ej sat bake i holdt i han i alle svinga og hompa. Rart kor fort tida går!
Legg inn en kommentar